Ironman 70.3 European Championship

Frode og Gro Hege har kjørt Ironman 70.3 European Championship i Helsingør, Danmark. Her er Frodes racerapport !

27. august 2019

Reiste til Danmark med en selvtillit om at jobben var gjort etter Ironman Sør Afrika: Jeg var race-ready!!

Spennende å ankomme Helsingør torsdag før konkurransen og begynne å gjøre meg kjent i løypa. Det som var deilig med å kjøre bil ned var at sykkelen var ferdig montert, og var klar til å bare tråkke av sted med. Våtdrakten ble tatt frem for å få svømt litt og venne seg til vannet – litt spent på om all terpingen av teknikk siden Sør Afrika har funka. Dagene inn mot konkurransen ble brukt til korte gode økter, hvor fokus var overskudd og gjøre seg klar for selve konkurransen. Kjente at beina var lettere enn på lenge. Her var det noe på gang.

Sliter litt denne gangen med å komme inn i konkurransemodus, og brukte mye tid på å simulere selve race-day og piffe meg opp.

Raceday

Hadde satt vekkerklokken på 05.00. Frokost oppe i matsalen på hotellet, spiste litt kornblanding og noen søte kaker- 2-300g karbohydrater skulle fylles på.Selvfølgelig med en deilig kopp kaffe til.Maten gikk lett ned, og fylte på med litt sportsdrikk og vann.

2 t før start kjørte jeg og Gro Hege bort til start. Hadde klart å snu hodet mitt til å være klar for utfordringen med å ha gått igjennom løpet mange ganger i hodet mitt. Fikk parkert i sentrum, og da var det bare å finne igjen utstyret som jeg hadde plassert ut dagen før, sette 2 stk drikkeflasker og 3 gels på sykkelen og sjekke at alt var som det skulle.

Tilbake i skiftesonen spiste jeg en banan. Jobbet videre med hodet for hvordan svømmingen skulle bli- og kjente at jeg var mye roligere enn noen gang og begynte å glede meg til en svømmelabyrint inne i havnebassenget i Helsingør. Følte at nå skulle jeg bruke denne positive energien til å kose meg gjennom dagen.

Stilte meg opp helt foran, for å være tidlig i vannet. Så at proffene stakk av gårde og kjente den deilig «nerve» klumpen sitte godt i magen- dette skulle bli en herlig dag. Hoppet ut i vannet som ca 20. mann og kom fint inn i rytmen. Noen navigeringsfeil, men hadde fortsatt en god følelse. Kom opp av vannet, og så på klokka- og her kom 28 tallet opp- sa stille til meg selv: Yes!!! Hadde satt opp i mitt racebudsjett 28.30, og nå var jeg på budsjett.

Kom raskt gjennom T1, og var full av selvtillit før syklingen, for syklingen er tross alt min favoritt disiplin. Hadde som i Sør Afrika satt fast skoene på sykkelen og det skulle gi meg en rask tid i T1.

Fikk raskeste skiftetid- så ting fungerte!

Kom meg av gårde og hadde planlagt å drikke og spise ganske umiddelbart etter starten på syklingen, og fikk i meg en gel og to gode munnfuller med sportsdrikk de første 10 min. Beina var gode og jeg la meg på planlagt watt (300-310watt) og begynte å plukke folk. Ja, jeg plukket mye folk! Litt usikker på hvor langt bak jeg var første agegrouper- men tanken på å kunne skifte først til løpingen er fortsatt en drøm som ligger der. Plukket mye folk og ut på siste del, siste 28 km, tar jeg igjen en sterk rytter som ligger bak meg en periode, før han ønsker å forbi meg. Jeg blir da liggende bak, og alt for nære, tar meg litt drikke og «hviler» litt før jeg tenker å kjøre forbi og avslutte syklingen. Da kommer det en dommermotorsykkel opp på siden og blåser i fløyta og gir meg blått kort- noe som betyr 5 minutter tidsstraff. Går en liten jævel i meg og bestemmer meg for å bare gi gass – jeg skal jo tross alt hvile i Penalty box.

Kjører inn i T2, får skiftet til løpe sko, går inn i Pebalty box og tar min straff. 5 minutter er fryktelig lenge, spesielt når du ser at folk bare løper forbi.

Ut på løpingen står Lars Petter Stormo ivrig på sidelinjen og gir meg tilrop om at jeg lå som nummer 2 i min klasse, tenkte at her var det fortsatt mulighet for medalje og kanskje også av beste valør. Dette gav meg ny energi, og tenkte at her var det bare å holde trøkket oppe og holde meg til race plan, planen var å ligge jevnt på 3.55min/km for å ha noe å kjøre på med på slutten av løpingen. Lars Petter står også ute på runde to, og sier jeg er nummer 3 i min klasse, men det var helt greit, for medalje er tross alt knall bra! Planen var også å ta drikke og energi på alle matstasjoner, men kjente at jeg kanskje hadde fått litt lite energi da jeg passerte 13km, fikk en gel på neste matstasjon og energien kom tilbake. Klarte å finne en fin flyt og beina virket fine fortsatt, og klarte å avslutte godt. Kom inn på oppløpet, og klarte å hale i land bronsemedaljen, og var tilfreds å ha klart å mobilisere godt hele veien. Selv om jeg kanskje hadde tatt gullet ved å unngå tidsstraff. Halvmaratontiden ble helt ok, med forbedringspotensialer, på 1.21.30.

Men tross alt er jeg er i en fin utvikling på svømmingen og løpingen, så det gjelder nå å få opprettholdt kontinuiteten gjennom juli og august.

Jeg klarte dessuten målet mitt – Jeg er kvalifisert til VM i Ironman 70.3 i Nice.

Fantastisk deilig følelse, og spesielt når både jeg og Gro Hege er klare for et VM på den franske rivieraen!

 

Takk til:

Gro Hege, kona mi som støtter meg i alt og har trua på meg!

Våre gode samarbeidspartnere:

Velocity Sport, HANK Sport, Bioracer Norge, Blanktjern Coaching